Kvernbruk i Tverråa

Noen huderede meter nedenfor fløterdammen lå den gamle kværna.

Kilde: Alf Henry Røsås (1917-1995), Åsnes-Åsa.

Christian Bergersen (1778-1832), organist og tømmermerker, kjøpte Sjurderud i Bergesiden i 1813. Han var en person med mange tanker og idéer, blant annet et kvernbruk i Tverråa, noen hunderede meter nedenfor Vestsjødammen.

Her var det nok ikke store fossefallet eller vannmengde, men nok til at Christian Bergersen ønsket å fullføre sitt prosjekt.

For å få mer vann i Tverråa, satte han i gang kanalisering ved å føre vann fra Veståa over til sitt kvernbruk i Tverråa. Dette likte skogeierne langs Veståa meget dårlig og Bredesen måttet etter hvert innstille kanaliseringen. Men den dag i dag kan man fremdeles se fordypningene i marka etter prosjektet. 

Hvor langt Christian Bergersen kom med sitt prosjekt er noe usikkert, men det er i dag på Sjurderud en kvernstein som skal ha kommet fra denne kverna. Likeledes går det en sti/gammel veg litt vest for Sønsterudholtet og Sønsteby, under navnet "kværnvegen". Men noe stort og langvarig prosjekt ble dette neppe.

Mulig flyttet Christian Bergersen kværna fra øverst i Tverrå til nederst i Tverråa. Bare noen hunderede meter før utløpet til Glomma. For ved hans død i 1832 framkommer det at han eide plassen Tverraaen i Åsnes-Åsa. Her kan man fortsatt se konturene av det som en gang har vært Tværråkverna.

 


 

Tverråa og tømmerfløting

 

 

VESTMO SAG

Kilde: Jubilemsskrift, Våler kommune.

Vestmo Sag ble startet av Brede Svenneby (1904-1968) og i 1938 ble det satt opp en lite sagbruk med to sagblader, drevet av en råoljemotor.

Under 2. verdenskrig ble det på samme tomta satt opp et langt større sagbruk. Dette var ferdig i 1943-1944 og var et komplett sagbruk med med høvleri, drevet av en såkalt lokomobil. (Se bildet).

Tømmeret til bruket kom vesentlig fra Vestmarka i Våler, og de ferdige produktene ble levert både i og utenfor Hedmark fylke.

Sagbruket fikk et kortvarig liv og var i drift i mindre enn 10 år og ble nedlagt på begynnelsen av 1950-tallet.

 


 

Solør Pels AS

Kilde: Jubilemsskrift, Våler kommune.

Bedriften Solør Pels ble stiftet i 1955 av fem personer hvor "bergesideingene" Christian Astrup, brødrene Ole Jacob og Gunnar Bjørnebye var med.

Produksjonen ble lagt til den gamle husmanns-plassen Sundet (Sjurderudsundet) nede ved Glomma og det gamle sundstedet. Her ble det bygget nødvendige bygg og gjerder.

Daglig leder var Christian Astrup og "sjefrøkter" var Magne Køien, fra Bergesiden, som var med fra starten fram til nedleggelsen i 1975. I tillegg hadde Magne Sagen og Paul Bremserud sitt daglige virke på plassen i mange år.

I dag er plassen Sundet (Sjurderudsundet) fraflyttet.

 


 

Solørvirke

Solørvirkes lokaler - høsten 2009.

Kilde: Jubilemsskrift, Våler kommune.

Det var Else Astrup, gift med Christian Astrup, som sto for produksjonen. 

Med hjelp av den gamle vevstolen fra 1860 på gården Haug i Bergesiden, og bakgrunn fra Ninni Stoltenbergs vevskole i Oslo, ble den første "Solørrya" produsert i drengestua på Haug høsten 1947.

Else's produktidé bygget på den gamle norske filleryetradisjonen, men hun gjorde den tettere og sterkere ved å videreutvikle en gammel dobbeltveveteknikk.

Else brukte bare ensfargede stoffer. Til å begynne med ble det kjøpt inn brukte klær og filler, som ble vasket og deretter lagt i remser. Men etter et par år ble det brukt nye stoffer, hovedsakelig rester fra konfeksjons- og møbelindustrien.

Ved oppstarten hadde Else hjelp av en konfirmant, men etter fire år arbeidet fem unge jenter i vevestua. I tillegg var mange husmødre og familier i aktivitet med klipping og sortering av materialer, som akkordarbeid i hjemmene.

Produksjonen økte og etter hvert ble det behov for å ta i bruk 2. etasje i føderådsbygningen på Haug og et renovert grisehus. 

I 1951 var lokalene på Haug blitt for små og veveriet ble flyttet til en stor toetasjes murbygning på det nedlagte sagbruket ved Vestmo i Våler. Nye vevstoler ble kjøpt inn og antall ansatte økte til 15 personer, hvor 12 hadde sitt virke ved vedstolene.

Etter 40 år med "Solør-rya", og over 100.000 solgte eksemplarer over store deler av verden, bestemte Else Astrup seg i 1987 for å bli pensjonist. Eventyret med "Solør-rya" var over og mer enn 50 veversker hadde vært sysselsatt gjennom disse årene.